Bosettingsmetodene for aluminiumsprofiler som brukes i konstruksjon innebærer generelt veiingsoppgjør og teoretisk bosetting. Veioppgjør innebærer å veie aluminiumsprofilproduktene, inkludert emballasjematerialer, og beregne betalingen basert på den faktiske vekten multiplisert med prisen per tonn. Det teoretiske oppgjøret beregnes ved å multiplisere den teoretiske vekten av profilene med prisen per tonn.
Under veiingsoppgjøret er det en forskjell mellom den faktiske veide vekten og vekten beregnet teoretisk. Det er flere årsaker til denne forskjellen. Denne artikkelen analyserer hovedsakelig vektforskjellene forårsaket av tre faktorer: avvik i basismaterialtykkelsen til aluminiumsprofilene, forskjeller i overflatebehandlingslag og variasjoner i emballasjematerialer. Denne artikkelen diskuterer hvordan man kontrollerer disse faktorene for å minimere avvik.
1. Vektforskjeller forårsaket av variasjoner i basismaterialtykkelse
Det er forskjeller mellom den faktiske tykkelsen og den teoretiske tykkelsen på profilene, noe som resulterer i forskjeller mellom den veide vekten og den teoretiske vekten.
1.1 Vektberegning basert på tykkelsesvarians
I henhold til den kinesiske standard GB/T5237.1, for profiler med en ekstern sirkel som ikke overstiger 100mm og en nominell tykkelse mindre enn 3,0 mm, er det høye presisjonsavviket ± 0,13 mm. Ved å ta en 1,4 mm tykk vindusrammeprofil som et eksempel, er den teoretiske vekten per meter 1,038 kg/m. Med et positivt avvik på 0,13 mm er vekten per meter 1,093 kg/m, en forskjell på 0,055 kg/m. Med et negativt avvik på 0,13 mm er vekten per meter 0,982 kg/m, en forskjell på 0,056 kg/m. Beregning for 963 meter er det en forskjell på 53 kg per tonn, se figur 1.
Det skal bemerkes at illustrasjonen bare vurderer tykkelsesvariansen til 1,4 mm nominell tykkelse. Hvis alle tykkelsesavvik tas i betraktning, vil forskjellen mellom den veide vekten og den teoretiske vekten være 0,13/1,4*1000 = 93 kg. Eksistensen av avvik i basismaterialtykkelsen til aluminiumsprofiler bestemmer forskjellen mellom den veide vekten og den teoretiske vekten. Jo nærmere den faktiske tykkelsen er den teoretiske tykkelsen, jo nærmere den veide vekten er den teoretiske vekten. Under produksjonen av aluminiumsprofiler øker tykkelsen gradvis. Med andre ord, den veide vekten av produkter produsert av det samme settet med former starter lettere enn den teoretiske vekten, blir da den samme, og blir senere tyngre enn den teoretiske vekten.
1.2 Metoder for å kontrollere avvik
Kvaliteten på aluminiumsprofilformene er den grunnleggende faktoren for å kontrollere vekten per meter av profilene. For det første er det nødvendig å strengt kontrollere arbeidsbeltet og behandle dimensjonene til formene for å sikre at utgangstykkelsen oppfyller kravene, med presisjon kontrollert innen et område på 0,05 mm. For det andre må produksjonsprosessen kontrolleres ved å håndtere ekstruderingshastigheten ordentlig og gjennomføre vedlikehold etter et visst antall muggpasser, som fastsatt. I tillegg kan formene gjennomgå nitridering for å øke hardheten i arbeidsbeltet og bremse økningen i tykkelsen.
2.Theoretisk vekt for forskjellige krav til veggtykkelse
Veggtykkelsen på aluminiumsprofiler har toleranser, og forskjellige kunder har forskjellige krav til produktets veggtykkelse. Under kravene til veggtykkelse toleranse, varierer den teoretiske vekten. Generelt er det påkrevd å bare ha et positivt avvik eller bare et negativt avvik.
2.1 Teoretisk vekt for positivt avvik
For aluminiumsprofiler med et positivt avvik i veggtykkelse, krever basismaterialets kritiske bærende område at den målte veggtykkelsen ikke er mindre enn 1,4 mm eller 2,0 mm. Beregningsmetoden for den teoretiske vekten med positiv toleranse er å trekke et avvikskjema med veggtykkelsen sentrert og beregne vekten per meter. For en profil med en 1,4 mm veggtykkelse og en positiv toleranse på 0,26 mm (negativ toleranse på 0mm), er veggtykkelsen ved det sentrerte avviket 1,53 mm. Vekten per meter for denne profilen er 1,251 kg/m. Den teoretiske vekten for veiingsformål skal beregnes basert på 1,251 kg/m. Når profilens veggtykkelse er på -0 mm, er vekten per meter 1,192 kg/m, og når den er på +0,26 mm, er vekten per meter 1,309 kg/m, se figur 2.
Basert på en veggtykkelse på 1,53 mm, hvis bare 1,4 mm-delen økes til maksimalt avvik (Z-Max-avvik), er vektforskjellen mellom Z-Max positivt avvik og den sentrerte veggtykkelsen (1.309-1.251) * 1000 = 58 kg. Hvis alle veggtykkelser er ved Z-Max-avvik (som er høyst usannsynlig), vil vektforskjellen være 0,13/1,53 * 1000 = 85 kg.
2.2 Teoretisk vekt for negativt avvik
For aluminiumsprofiler skal veggtykkelsen ikke overstige den spesifiserte verdien, noe som betyr en negativ toleranse i veggtykkelse. Den teoretiske vekten i dette tilfellet skal beregnes som halvparten av det negative avviket. For en profil med en 1,4 mm veggtykkelse og en negativ toleranse på 0,26 mm (positiv toleranse på 0mm) beregnes den teoretiske vekten basert på halvparten av toleransen (-0,13mm), se figur 3.
Med en 1,4 mm veggtykkelse er vekten per meter 1,192 kg/m, mens med en 1,27 mm veggtykkelse er vekten per meter 1,131 kg/m. Forskjellen mellom de to er 0,061 kg/m. Hvis produktets lengde beregnes som ett tonn (838 meter), vil vektforskjellen være 0,061 * 838 = 51 kg.
2.3 Beregningsmetode for vekt med forskjellige veggtykkelser
Fra diagrammer ovenfor kan det sees at denne artikkelen bruker trinn eller reduksjon av veggtykkelse når du beregner forskjellige veggtykkelser, i stedet for å bruke dem på alle seksjoner. Områdene fylt med diagonale linjer i diagrammet representerer en nominell veggtykkelse på 1,4 mm, mens andre områder tilsvarer veggtykkelsen på funksjonelle spor og finner, som skiller seg fra den nominelle veggtykkelsen i henhold til GB/T8478 -standarder. Derfor, når du justerer veggtykkelsen, er fokuset hovedsakelig på den nominelle veggtykkelsen.
Basert på variasjonen av formenes veggtykkelse under fjerning av materialet, observeres det at alle veggtykkelser av nyopplagte former har et negativt avvik. Derfor, med tanke på bare endringene i nominell veggtykkelse, gir en mer konservativ sammenligning mellom vektvekten og den teoretiske vekten. Veggtykkelsen i ikke-nominale områder endres og kan beregnes basert på den proporsjonale veggtykkelsen innenfor grenseavviksområdet.
For eksempel, for et vindu- og dørprodukt med en 1,4 mm nominell veggtykkelse, er vekten per meter 1,192 kg/m. For å beregne vekten per meter for en veggtykkelse på 1,53 mm, brukes den proporsjonale beregningsmetoden: 1.192/1.4 * 1,53, noe som resulterer i en vekt per meter på 1,303 kg/m. Tilsvarende for en 1,27 mm veggtykkelse beregnes vekten per meter som 1,192/1,4 * 1,27, noe som resulterer i en vekt per meter på 1,081 kg/m. Den samme metoden kan brukes på andre veggtykkelser.
Basert på scenariet med en 1,4 mm veggtykkelse, når alle veggtykkelser justeres, er vektforskjellen mellom vektvekten og den teoretiske vekten omtrent 7% til 9%. For eksempel, som vist i følgende diagram:
3. Vektforskjell forårsaket av overflatebehandlingslagstykkelse
Aluminiumsprofiler brukt i konstruksjon blir ofte behandlet med oksidasjon, elektroforese, spraybelegg, fluorokarbon og andre metoder. Tilsetningen av behandlingslagene øker profilens vekt.
3.1 Vektøkning i oksidasjon og elektroforeseprofiler
Etter overflatebehandlingen av oksidasjon og elektroforese, dannes et lag med oksidfilm og sammensatt film (oksidfilm og elektroforetisk malingsfilm), med en tykkelse på 10μm til 25μm. Overflatebehandlingsfilmen gir vekt, men aluminiumsprofilene går ned i vekt under forbehandlingsprosessen. Vektøkningen er ikke signifikant, så endringen i vekt etter oksidasjon og elektroforesebehandling er generelt ubetydelig. De fleste aluminiumsprodusenter behandler profilene uten å legge til vekt.
3.2 Vektøkning i spraybeleggprofiler
Spraybelagte profiler har et lag med pulverlakk på overflaten, med en tykkelse på ikke mindre enn 40μm. Vekten på pulverlakket varierer med tykkelsen. Den nasjonale standarden anbefaler en tykkelse på 60μm til 120μm. Ulike typer pulverbelegg har forskjellige vekter for samme filmtykkelse. For masseproduserte produkter som vindusrammer, vindusmullioner og vindusruter, sprayes en enkelt filmtykkelse på periferien, og perifere lengdedata kan sees i figur 4. Vektøkningen etter spraybelegg av profilene kan være funnet i tabell 1.
I følge dataene i tabellen, utgjør vektøkningen etter spraybelegg av dører og Windows -profiler for omtrent 4% til 5%. For ett tonn profiler er det omtrent 40 kg til 50 kg.
3.3 Vektøkning i fluorokarbonmaling Spraybeleggprofiler
Gjennomsnittlig tykkelse av belegget på fluorokarbonmaling spraybelagte profiler er ikke mindre enn 30μm for to strøk, 40μm for tre strøk og 65μm for fire strøk. Flertallet av fluorokarbonmaling spraybelagte produkter bruker to eller tre strøk. På grunn av de forskjellige variantene av fluorokarbonmaling, varierer tettheten etter herding også. Ved å ta vanlig fluorokarbonmaling som eksempel, kan vektøkningen sees i følgende tabell 2.
I henhold til dataene i tabellen, utgjør vektøkningen etter spraybelegg av dører og Windows -profiler med fluorokarbonmaling for omtrent 2,0% til 3,0%. For ett tonn profiler er det omtrent 20 kg til 30 kg.
3.4 Tykkelseskontroll av overflatebehandlingslag i pulver og fluorokarbonmaling Spraybeleggprodukter
Kontrollen av beleggslaget i pulver og fluorokarbonmaling spraybelagte produkter er et viktig prosesskontrollpunkt i produksjonen, hovedsakelig kontrollerer stabiliteten og enhetligheten av pulver eller malingsspray fra spraypistolen, og sikrer den ensartede tykkelsen på malingsfilmen. I faktisk produksjon er overdreven tykkelse av beleggslaget en av grunnene til sekundær spraybelegg. Selv om overflaten er polert, kan spraybeleggslaget fremdeles være for tykt. Produsenter må styrke kontrollen av spraybeleggingsprosessen og sikre tykkelsen på spraybelegget.
4. Vektforskjell forårsaket av emballasjemetoder
Aluminiumsprofiler er vanligvis pakket med papirkjøring eller krympefilminnpakning, og vekten på emballasjematerialene varierer avhengig av emballasjemetoden.
4.1 Vektøkning i papirinnpakning
Kontrakten spesifiserer vanligvis vektgrensen for papiremballasje, vanligvis ikke over 6%. Med andre ord, vekten av papir i ett tonn profiler skal ikke overstige 60 kg.
4.2 Vektøkning i krympefilminnpakning
Vektøkningen på grunn av krympefilmemballasje er generelt rundt 4%. Vekten av krympefilm i ett tonn profiler skal ikke overstige 40 kg.
4.3 Påvirkning av emballasjestil på vekt
Prinsippet med profilemballasje er å beskytte profilene og legge til rette for håndtering. Vekten til en pakke med profiler skal være rundt 15 kg til 25 kg. Antall profiler per pakke påvirker vektprosenten av emballasjen. For eksempel, når vindusrammeprofilene er pakket i sett med 4 stykker med en lengde på 6 meter, er vekten 25 kg, og emballasjepapiret veier 1,5 kg, og utgjør 6%, se figur 5. Når du er pakket i sett med sett med sett 6 stykker, vekten er 37 kg, og emballasjepapiret veier 2 kg, og utgjør 5,4%, se figur 6.
Fra de ovennevnte figurene kan det sees at jo mer profiler i en pakke, desto mindre er vektprosenten av emballasjematerialene. Under samme antall profiler per pakke, jo høyere vekt på profilene, desto mindre er vektprosenten av emballasjematerialene. Produsenter kan kontrollere antall profiler per pakke og mengden emballasjemateriell som oppfyller vektkravene som er spesifisert i kontrakten.
Konklusjon
Basert på analysen ovenfor er det et avvik mellom den faktiske veievekten av profiler og den teoretiske vekten. Avviket i veggtykkelse er hovedårsaken til vektavvik. Vekten på overflatebehandlingslaget kan relativt enkelt kontrolleres, og vekten til emballasjematerialene er kontrollerbar. En vektforskjell innen 7% mellom veievekten og den beregnede vekten oppfyller standardkravene, og en forskjell innen 5% er produksjonsprodusentens mål.
Redigert av May Jiang fra Mat Aluminium
Post Time: Sep-30-2023
