Settemetodene for aluminiumsprofiler som brukes i konstruksjon innebærer generelt veiing av setning og teoretisk setning. Veieavregning innebærer å veie aluminiumsprofilproduktene, inkludert emballasjematerialer, og beregne betalingen basert på faktisk vekt multiplisert med prisen per tonn. Det teoretiske oppgjøret beregnes ved å multiplisere den teoretiske vekten til profilene med prisen per tonn.
Ved veieavregning er det forskjell mellom faktisk veid vekt og vekt beregnet teoretisk. Det er flere årsaker til denne forskjellen. Denne artikkelen analyserer hovedsakelig vektforskjellene forårsaket av tre faktorer: variasjoner i basismaterialetykkelsen til aluminiumsprofilene, forskjeller i overflatebehandlingslag og variasjoner i emballasjematerialer. Denne artikkelen diskuterer hvordan du kontrollerer disse faktorene for å minimere avvik.
1. Vektforskjeller forårsaket av variasjoner i grunnmaterialets tykkelse
Det er forskjeller mellom den faktiske tykkelsen og den teoretiske tykkelsen på profilene, noe som resulterer i forskjeller mellom den veide vekten og den teoretiske vekten.
1.1 Vektberegning basert på tykkelsesvariasjon
I henhold til den kinesiske standarden GB/T5237.1, for profiler med en ytre sirkel som ikke overstiger 100 mm og en nominell tykkelse mindre enn 3,0 mm, er høypresisjonsavviket ±0,13 mm. Med en 1,4 mm tykk vindusrammeprofil som eksempel, er den teoretiske vekten per meter 1,038 kg/m. Med et positivt avvik på 0,13 mm er vekten per meter 1,093 kg/m, en forskjell på 0,055 kg/m. Med et negativt avvik på 0,13 mm er vekten per meter 0,982 kg/m, en forskjell på 0,056 kg/m. Beregnet for 963 meter er det en forskjell på 53 kg per tonn, se figur 1.
Det skal bemerkes at illustrasjonen kun tar for seg tykkelsesvariasjonen til 1,4 mm nominell tykkelsesseksjon. Hvis alle tykkelsesvariasjoner tas i betraktning, vil forskjellen mellom veid vekt og teoretisk vekt være 0,13/1,4*1000=93kg. Eksistensen av varianser i basismaterialetykkelsen til aluminiumsprofiler bestemmer forskjellen mellom veid vekt og teoretisk vekt. Jo nærmere den faktiske tykkelsen er den teoretiske tykkelsen, jo nærmere den veide vekten er den teoretiske vekten. Under produksjon av aluminiumsprofiler øker tykkelsen gradvis. Med andre ord, den veide vekten av produkter produsert av samme sett med former starter lettere enn den teoretiske vekten, blir deretter den samme, og blir senere tyngre enn den teoretiske vekten.
1.2 Metoder for å kontrollere avvik
Kvaliteten på aluminiumsprofilformene er den grunnleggende faktoren for å kontrollere vekten per meter på profilene. For det første er det nødvendig å strengt kontrollere arbeidsbeltet og bearbeidingsdimensjonene til formene for å sikre at utgangstykkelsen oppfyller kravene, med presisjon kontrollert innenfor et område på 0,05 mm. For det andre må produksjonsprosessen kontrolleres ved å styre ekstruderingshastigheten på riktig måte og utføre vedlikehold etter et visst antall muggpasseringer, som fastsatt. I tillegg kan formene gjennomgå nitreringsbehandling for å øke hardheten til arbeidsbeltet og redusere tykkelsesøkningen.
2. Teoretisk vekt for ulike krav til veggtykkelse
Veggtykkelsen på aluminiumsprofiler har toleranser, og ulike kunder har ulike krav til produktets veggtykkelse. Under veggtykkelsestoleransekravene varierer den teoretiske vekten. Generelt kreves det kun å ha et positivt avvik eller kun et negativt avvik.
2.1 Teoretisk vekt for positivt avvik
For aluminiumsprofiler med positivt avvik i veggtykkelse krever grunnmaterialets kritiske bæreareal at målt veggtykkelse ikke er mindre enn 1,4 mm eller 2,0 mm. Beregningsmetoden for den teoretiske vekten med positiv toleranse er å tegne et avviksdiagram med veggtykkelsen sentrert og beregne vekten per meter. For eksempel, for en profil med 1,4 mm veggtykkelse og positiv toleranse på 0,26 mm (negativ toleranse på 0 mm), er veggtykkelsen ved sentrert avvik 1,53 mm. Vekten per meter for denne profilen er 1,251 kg/m. Den teoretiske vekten for veieformål bør beregnes basert på 1,251 kg/m. Når profilens veggtykkelse er på -0 mm, er vekten per meter 1,192 kg/m, og når den er på +0,26 mm, er vekten per meter 1,309 kg/m, se figur 2.
Basert på en veggtykkelse på 1,53 mm, hvis bare 1,4 mm seksjonen økes til maksimalt avvik (Z-max avvik), er vektforskjellen mellom Z-max positivt avvik og den sentrerte veggtykkelsen (1,309 – 1,251) * 1000 = 58 kg. Hvis alle veggtykkelser er ved Z-max avvik (noe som er høyst usannsynlig), vil vektforskjellen være 0,13/1,53 * 1000 = 85 kg.
2.2 Teoretisk vekt for negativt avvik
For aluminiumsprofiler bør veggtykkelsen ikke overstige angitt verdi, noe som betyr negativ toleranse i veggtykkelse. Den teoretiske vekten i dette tilfellet skal beregnes som halvparten av det negative avviket. For eksempel, for en profil med 1,4 mm veggtykkelse og negativ toleranse på 0,26 mm (positiv toleranse på 0 mm), beregnes den teoretiske vekten basert på halvparten av toleransen (-0,13 mm), se figur 3.
Med en veggtykkelse på 1,4 mm er vekten per meter 1,192 kg/m, mens med en veggtykkelse på 1,27 mm er vekten per meter 1,131 kg/m. Forskjellen mellom de to er 0,061 kg/m. Hvis produktets lengde beregnes som ett tonn (838 meter), vil vektforskjellen være 0,061 * 838 = 51 kg.
2.3 Beregningsmetode for vekt med forskjellig veggtykkelse
Fra diagrammene ovenfor kan det ses at denne artikkelen bruker nominelle veggtykkelsesøkninger eller reduksjoner ved beregning av forskjellige veggtykkelser, i stedet for å bruke dem på alle seksjoner. Områdene fylt med diagonale linjer i diagrammet representerer en nominell veggtykkelse på 1,4 mm, mens andre områder tilsvarer veggtykkelsen til funksjonelle spor og finner, som skiller seg fra den nominelle veggtykkelsen i henhold til GB/T8478-standarder. Derfor, når du justerer veggtykkelsen, fokuseres det hovedsakelig på den nominelle veggtykkelsen.
Basert på variasjonen av formens veggtykkelse under materialfjerning, observeres det at alle veggtykkelser på nylagde former har negativt avvik. Å vurdere kun endringene i nominell veggtykkelse gir derfor en mer konservativ sammenligning mellom veievekten og den teoretiske vekten. Veggtykkelsen i ikke-nominelle områder endres og kan beregnes basert på proporsjonal veggtykkelse innenfor grenseavviksområdet.
For eksempel, for et vindus- og dørprodukt med en nominell veggtykkelse på 1,4 mm, er vekten per meter 1,192 kg/m. For å beregne vekten per meter for en 1,53 mm veggtykkelse, brukes den proporsjonale beregningsmetoden: 1,192/1,4 * 1,53, noe som resulterer i en vekt per meter på 1,303 kg/m. Tilsvarende, for en veggtykkelse på 1,27 mm, beregnes vekten per meter som 1,192/1,4 * 1,27, noe som resulterer i en vekt per meter på 1,081 kg/m. Samme metode kan brukes på andre veggtykkelser.
Basert på scenariet med en 1,4 mm veggtykkelse, når alle veggtykkelser er justert, er vektforskjellen mellom veievekten og den teoretiske vekten ca. 7 % til 9 %. For eksempel, som vist i følgende diagram:
3. Vektforskjell forårsaket av overflatebehandlingslagtykkelse
Aluminiumsprofiler som brukes i konstruksjon behandles vanligvis med oksidasjon, elektroforese, spraybelegg, fluorkarbon og andre metoder. Tilsetningen av behandlingslagene øker vekten på profilene.
3.1 Vektøkning i oksidasjons- og elektroforeseprofiler
Etter overflatebehandling av oksidasjon og elektroforese dannes et lag med oksidfilm og komposittfilm (oksidfilm og elektroforetisk malingsfilm), med en tykkelse på 10μm til 25μm. Overflatebehandlingsfilmen tilfører vekt, men aluminiumsprofilene mister noe under forbehandlingsprosessen. Vektøkningen er ikke signifikant, så endringen i vekt etter oksidasjon og elektroforesebehandling er generelt ubetydelig. De fleste aluminiumsprodusenter behandler profilene uten å legge til vekt.
3.2 Vektøkning i spraybeleggprofiler
Spraybelagte profiler har et lag med pulverlakk på overflaten, med en tykkelse på ikke mindre enn 40μm. Vekten på pulverlakken varierer med tykkelsen. Den nasjonale standarden anbefaler en tykkelse på 60μm til 120μm. Ulike typer pulverlakker har forskjellig vekt for samme filmtykkelse. For masseproduserte produkter som vindusrammer, vinduslister og vindusrammer sprayes en enkelt filmtykkelse på periferien, og periferilengdedata kan sees i figur 4. Vektøkningen etter sprøytebelegg av profilene kan være funnet i tabell 1.
I følge dataene i tabellen utgjør vektøkningen etter sprøytebelegg av dører og vinduer profiler ca. 4 % til 5 %. For ett tonn profiler er det omtrent 40 kg til 50 kg.
3.3 Vektøkning i fluorkarbonmalingspraybeleggprofiler
Gjennomsnittlig tykkelse på belegget på sprøytebelagte profiler med fluorkarbonmaling er ikke mindre enn 30μm for to strøk, 40μm for tre strøk og 65μm for fire strøk. De fleste spraybelagte produkter med fluorkarbonmaling bruker to eller tre strøk. På grunn av de forskjellige variantene av fluorkarbonmaling varierer også tettheten etter herding. Med vanlig fluorkarbonmaling som eksempel, kan vektøkningen sees i følgende tabell 2.
I følge dataene i tabellen utgjør vektøkningen etter sprøytebelegg av dører og vinduer med fluorkarbonmaling ca. 2,0 % til 3,0 %. For ett tonn profiler er det omtrent 20 kg til 30 kg.
3.4 Tykkelsekontroll av overflatebehandlingslag i pulver- og fluorkarbonmalingsspraybeleggsprodukter
Kontrollen av belegglaget i sprøytebelagte produkter med pulver- og fluorkarbonmaling er et sentralt prosesskontrollpunkt i produksjonen, som hovedsakelig kontrollerer stabiliteten og jevnheten til pulver eller malingsspray fra sprøytepistolen, og sikrer jevn tykkelse på malingsfilmen. I faktisk produksjon er overdreven tykkelse på belegglaget en av årsakene til sekundær sprøytebelegg. Selv om overflaten er polert, kan spraybelegglaget fortsatt være for tykt. Produsenter må styrke kontrollen av spraybeleggprosessen og sikre tykkelsen på spraybelegget.
4. Vektforskjell forårsaket av emballasjemetoder
Aluminiumsprofiler pakkes vanligvis med papirinnpakning eller krympefilm, og vekten på emballasjematerialene varierer avhengig av emballasjemetoden.
4.1 Vektøkning i papirinnpakning
Kontrakten spesifiserer vanligvis vektgrensen for papiremballasje, vanligvis ikke over 6 %. Med andre ord bør vekten av papir i ett tonn profiler ikke overstige 60 kg.
4.2 Vektøkning i krympefilminnpakning
Vektøkningen på grunn av krympefilmemballasje er generelt rundt 4 %. Vekten av krympefilm i ett tonn profiler bør ikke overstige 40 kg.
4.3 Innflytelse av emballasjestil på vekt
Prinsippet med profilemballasje er å beskytte profilene og lette håndteringen. Vekten på en pakke med profiler bør være rundt 15 kg til 25 kg. Antall profiler per pakke påvirker vektprosenten av emballasjen. For eksempel, når vinduskarmprofilene er pakket i sett på 4 stykker med en lengde på 6 meter, er vekten 25 kg, og pakkepapiret veier 1,5 kg, og utgjør 6 %, se figur 5. Når det er pakket i sett med 6 stykker, vekten er 37 kg, og emballasjepapiret veier 2 kg, og utgjør 5,4 %, se figur 6.
Fra de ovennevnte figurene kan man se at jo flere profiler i en pakke, jo mindre er vektprosenten av emballasjematerialene. Under samme antall profiler per pakke, jo høyere vekt profilene har, jo mindre er vektprosenten av emballasjematerialene. Produsenter kan kontrollere antall profiler per pakke og mengden emballasjematerialer for å oppfylle vektkravene spesifisert i kontrakten.
Konklusjon
Basert på ovenstående analyse er det et avvik mellom den faktiske vekten av profiler og den teoretiske vekten. Avviket i veggtykkelse er hovedårsaken til vektavvik. Vekten av overflatebehandlingslaget kan relativt enkelt kontrolleres, og vekten av emballasjematerialene er kontrollerbar. En vektforskjell innenfor 7 % mellom veievekten og den beregnede vekten oppfyller standardkravene, og en forskjell innenfor 5 % er produksjonsprodusentens mål.
Redigert av May Jiang fra MAT Aluminium
Innleggstid: 30. september 2023
