1 Oversikt
Produksjonsprosessen for varmeisolerende gjengeprofiler er relativt kompleks, og gjenge- og lamineringsprosessen er relativt sen. Halvfabrikatene som går inn i denne prosessen fullføres gjennom det harde arbeidet til mange ansatte i frontprosessen. Når avfallsprodukter dukker opp i komposittstripeprosessen, vil de forårsake relativt alvorlige økonomiske tap, noe som vil føre til tap av mye tidligere arbeidsresultater, noe som resulterer i stort avfall.
Under produksjonen av gjengeprofiler for varmeisolasjon blir profiler ofte skrapt på grunn av ulike faktorer. Hovedårsaken til skrap i denne prosessen er sprekkdannelser i hakkene i den varmeisolerende stripen. Det er mange årsaker til sprekkdannelser i hakket i den varmeisolerende stripen. Her fokuserer vi hovedsakelig på prosessen med å finne årsakene til defekter som krympehale og lagdeling forårsaket av ekstruderingsprosessen, som fører til sprekkdannelser i hakkene i varmeisolasjonsprofilene i aluminiumslegering under gjenging og laminering, og løser dette problemet ved å forbedre formen og andre metoder.
2 Problemfenomener
Under komposittproduksjonsprosessen for varmeisolerende gjengeprofiler dukket det plutselig opp batchsprekker i varmeisolerende hakk. Etter kontroll har sprekkfenomenet et visst mønster. Det sprekker i enden av en bestemt modell, og sprekklengdene er alle like. Det er innenfor et visst område (20-40 cm fra enden), og det vil gå tilbake til det normale etter en periode med sprekkdannelser. Bildene etter sprekkdannelser er vist i figur 1 og figur 2.
3 Problemsøking
1) Først klassifiserer du de problematiske profilene og lagrer dem sammen, sjekk sprekkdannelsesfenomenet én etter én, og finn ut fellestrekk og forskjeller i sprekkdannelsen. Etter gjentatt sporing har sprekkdannelsesfenomenet et visst mønster. Det sprekker alt i enden av en enkelt modell. Formen på den sprukne modellen er et vanlig materiale uten hulrom, og sprekklengden er innenfor et visst område. Innenfor (20-40 cm fra enden) vil den gå tilbake til normalen etter å ha sprukket en stund.
2) Fra produksjonssporingskortet for denne profilgruppen kan vi finne ut støpeformnummeret som brukes i produksjonen av denne typen. Under produksjonen testes den geometriske størrelsen på hakket i denne modellen, og den geometriske størrelsen på varmeisolasjonsstripen, profilens mekaniske egenskaper og overflatehardheten er alle innenfor et rimelig område.
3) Under komposittproduksjonsprosessen ble komposittprosessparametrene og produksjonsoperasjonene sporet. Det var ingen avvik, men det var fortsatt sprekker da profilpartiet ble produsert.
4) Etter å ha kontrollert bruddet ved sprekken, ble det funnet noen diskontinuerlige strukturer. Det tas i betraktning at årsaken til dette fenomenet burde være ekstruderingsdefekter forårsaket av ekstruderingsprosessen.
5) Fra fenomenet ovenfor kan man se at årsaken til sprekkdannelsen ikke er hardheten til profilen og komposittprosessen, men i utgangspunktet er slått fast at den skyldes ekstruderingsdefekter. For å bekrefte årsaken til problemet ytterligere ble følgende tester utført.
6) Bruk samme sett med former til å utføre tester på forskjellige tonnasjemaskiner med forskjellige ekstruderingshastigheter. Bruk henholdsvis en 600-tonns maskin og en 800-tonns maskin til å utføre testen. Merk materialhodet og materialhalen separat og pakk dem i kurver. Hardheten etter aldring er 10-12HW. Alkalisk vannkorrosjonsmetoden ble brukt til å teste profilen ved materialets hode og hale. Det ble funnet at materialhalen hadde krympehale og lagdelingsfenomener. Årsaken til sprekkdannelsen ble bestemt til å være forårsaket av krympehale og lagdeling. Bildene etter alkalietsing er vist i figur 2 og 3. Komposittester ble utført på denne batchen med profiler for å kontrollere sprekkdannelsesfenomenet. Testdataene er vist i tabell 1.
Figur 2 og 3
Tabell 1
7) Fra dataene i tabellen ovenfor kan man se at det ikke er noen sprekkdannelser i materialets topp, og andelen sprekkdannelser i materialets hale er størst. Årsaken til sprekkdannelser har lite å gjøre med maskinens størrelse og maskinens hastighet. Sprekkdannelsesforholdet i halematerialet er størst, og er direkte relatert til saglengden på halematerialet. Etter at sprekkdannelsesdelen er bløtlagt i alkalisk vann og testet, vil krympehale og lagdeling oppstå. Når krympehale- og lagdelingsdelene er kuttet av, vil det ikke være noen sprekkdannelser.
4 Problemløsningsmetoder og forebyggende tiltak
1) For å redusere hakksprekker forårsaket av denne grunnen, forbedre utbyttet og redusere svinn, iverksettes følgende tiltak for produksjonskontroll. Denne løsningen er egnet for andre lignende modeller som denne modellen, der ekstruderingsdysen er en flat dyse. Krympehale- og lagdelingsfenomenene som oppstår under ekstruderingsproduksjonen vil forårsake kvalitetsproblemer, som sprekkdannelser i endehakkene under blanding.
2) Når du aksepterer formen, må du kontrollere hakkstørrelsen strengt; bruk et enkelt stykke materiale for å lage en integrert form, legg til doble sveisekamre i formen, eller åpne en falsk delt form for å redusere kvalitetspåvirkningen av krympehale og lagdeling på det ferdige produktet.
3) Under ekstruderingsproduksjonen må overflaten på aluminiumsstangen være ren og fri for støv, olje og annen forurensning. Ekstruderingsprosessen bør bruke en gradvis redusert ekstruderingsmodus. Dette kan redusere utløpshastigheten på slutten av ekstruderingen og redusere krympehale og lagdeling.
4) Ekstrudering med lav temperatur og høy hastighet brukes under ekstruderingsproduksjon, og temperaturen på aluminiumsstangen på maskinen kontrolleres mellom 460-480 ℃. Formtemperaturen kontrolleres til 470 ℃ ± 10 ℃, ekstruderingstønnens temperatur kontrolleres til omtrent 420 ℃, og ekstruderingsutløpstemperaturen kontrolleres mellom 490-525 ℃. Etter ekstrudering slås viften på for avkjøling. Restlengden bør økes med mer enn 5 mm i forhold til vanlig.
5) Når man produserer denne typen profil, er det best å bruke en større maskin for å øke ekstruderingskraften, forbedre graden av metallsmelting og sikre materialets tetthet.
6) Under ekstruderingsproduksjonen må en bøtte med alkalivann klargjøres på forhånd. Operatøren vil sage av materialets ende for å kontrollere lengden på krympehalen og lagdelingen. Svarte striper på den alkali-etsede overflaten indikerer at krympehalen og lagdelingen har oppstått. Etter ytterligere saging, inntil tverrsnittet er lyst og ikke har svarte striper, sjekk 3-5 aluminiumstenger for å se lengdeendringene etter krympehalen og lagdelingen. For å unngå at krympehalen og lagdelingen kommer til profilproduktene, legges 20 cm til i henhold til den lengste, bestem sagelengden på formen, sag av den problematiske delen og begynn å sage inn i det ferdige produktet. Under operasjonen kan materialets hode og ende forskyves og sages fleksibelt, men defekter må ikke bringes til profilproduktet. Overvåk og inspiser ved maskinell kvalitetsinspeksjon. Hvis lengden på krympehalen og lagdelingen påvirker utbyttet, fjern formen i tide og trim formen til den er normal før normal produksjon kan starte.
5 Sammendrag
1) Flere partier med varmeisolerende stripeprofiler produsert med metodene ovenfor ble testet, og ingen lignende hakksprekker forekom. Skjærkarakteristikkene for profilene oppfylte alle kravene i den nasjonale standarden GB/T5237.6-2017 «Aluminiumlegeringsprofiler nr. 6 del: for isolerende profiler».
2) For å forhindre at dette problemet oppstår, er det utviklet et daglig inspeksjonssystem for å håndtere problemet i tide og gjøre korrigeringer for å forhindre at farlige profiler strømmer inn i komposittprosessen og redusere avfallet i produksjonsprosessen.
3) I tillegg til å unngå sprekkdannelser forårsaket av ekstruderingsdefekter, krympehale og lagdeling, bør vi alltid være oppmerksomme på sprekkdannelsesfenomenet forårsaket av faktorer som hakkets geometri, overflatehardhet og mekaniske egenskaper til materialet og prosessparametrene i komposittprosessen.
Redigert av May Jiang fra MAT Aluminum
Publisert: 22. juni 2024
