1 Oversikt
Produksjonsprosessen for gjengeprofil for termisk isolasjon er relativt kompleks, og gjenge- og lamineringsprosessen er relativt sent. Halvfabrikatene som strømmer inn i denne prosessen er fullført gjennom det harde arbeidet til mange front-prosessansatte. Når avfallsprodukter dukker opp i komposittstripingsprosessen, vil de. Hvis det forårsaker relativt alvorlige økonomiske tap, vil det føre til tap av mange tidligere arbeidsresultater, noe som resulterer i enormt avfall.
Ved produksjon av gjengeprofiler for termisk isolasjon blir profiler ofte skrotet på grunn av ulike faktorer. Hovedårsaken til skrap i denne prosessen er oppsprekking av de varmeisolerende stripehakkene. Det er mange årsaker til oppsprekking av det varmeisolerende strimmelhakket, her fokuserer vi hovedsakelig på prosessen med å finne årsakene til defektene som krympehale og lagdeling forårsaket av ekstruderingsprosessen, som fører til sprekker i hakkene til aluminiumslegeringens varmeisolasjonsprofiler under gjenging og laminering, og løser dette problemet ved å forbedre formen og andre metoder.
2 Problemfenomener
Under komposittproduksjonsprosessen av varmeisolerende gjengeprofiler oppstod det plutselig batch-sprekker av varmeisolerende hakk. Etter sjekk har sprekkfenomenet et visst mønster. Det hele sprekker på slutten av en viss modell, og sprekklengdene er like. Det er innenfor et visst område (20-40 cm fra enden), og det vil gå tilbake til det normale etter en periode med sprekker. Bildene etter oppsprekking er vist i figur 1 og figur 2.
3 Problem å finne
1) Først klassifiser de problematiske profilene og lagre dem sammen, sjekk sprekkfenomenet en etter en, og finn ut fellestrekk og forskjeller i sprekking. Etter gjentatt sporing har fenomenet sprekkdannelse et visst mønster. Det hele sprekker på slutten av en enkelt modell. Formen på den sprukne modellen er et vanlig stykke materiale uten hulrom, og sprekklengden er innenfor et visst område. Innenfor (20-40 cm fra enden), vil den gå tilbake til normalen etter å ha sprekket en stund.
2) Fra produksjonssporingskortet til denne partiet med profiler kan vi finne ut støpenummeret som brukes i produksjonen av denne typen, under produksjonen testes den geometriske størrelsen på hakket til denne modellen og den geometriske størrelsen på varmen isolasjonslist, de mekaniske egenskapene til profilen og overflatehardheten er alle innenfor et rimelig område.
3) Under komposittproduksjonsprosessen ble komposittprosessparametrene og produksjonsoperasjonene sporet. Det var ingen avvik, men det var fortsatt sprekker da partiet med profiler ble produsert.
4) Etter kontroll av bruddet ved sprekken ble det funnet noen diskontinuerlige strukturer. Tatt i betraktning at årsaken til dette fenomenet bør være forårsaket av ekstruderingsfeil forårsaket av ekstruderingsprosessen.
5) Fra ovennevnte fenomen kan det ses at årsaken til sprekken ikke er hardheten til profilen og komposittprosessen, men er i utgangspunktet bestemt til å være forårsaket av ekstruderingsfeil. For ytterligere å bekrefte årsaken til problemet, ble følgende tester utført.
6) Bruk samme sett med støpeformer til å utføre tester på forskjellige tonnasjemaskiner med forskjellige ekstruderingshastigheter. Bruk en 600-tonns maskin og en 800-tonns maskin for å utføre testen henholdsvis. Merk materialhodet og materialhalen separat og pakk dem inn i kurver. Hardheten etter aldring ved 10-12HW. Den alkaliske vannkorrosjonsmetoden ble brukt for å teste profilen ved materialets hode og hale. Det ble funnet at materialet halen hadde krympehale og stratifiseringsfenomener. Årsaken til oppsprekkingen ble bestemt å være forårsaket av krympehale og lagdeling. Bildene etter alkali-etsing er vist i figur 2 og 3. Komposittprøver ble utført på denne delen av profiler for å sjekke sprekkdannelsesfenomenet. Testdataene er vist i tabell 1.
Figur 2 og 3
Tabell 1
7) Fra dataene i tabellen ovenfor kan det ses at det ikke er noen oppsprekking i toppen av materialet, og andelen sprekker ved materialets hale er størst. Årsaken til sprekker har lite å gjøre med størrelsen på maskinen og hastigheten på maskinen. Oppsprekkingsforholdet til halematerialet er størst, noe som er direkte relatert til sagelengden til halematerialet. Etter at den sprekke delen er dynket i alkalisk vann og testet, vil krympehale og lagdeling vises. Når krympehale- og lagdelingsdelene er kuttet av, vil det ikke være noen sprekker.
4 Problemløsningsmetoder og forebyggende tiltak
1) For å redusere hakksprekker forårsaket av denne grunn, forbedre utbyttet og redusere avfall, tas følgende tiltak for produksjonskontroll. Denne løsningen er egnet for andre lignende modeller som ligner på denne modellen hvor ekstruderingsdysen er en flat dyse. Krympehale- og lagdelingsfenomenene som produseres under ekstruderingsproduksjon vil forårsake kvalitetsproblemer som sprekker i endehakkene under sammensetning.
2) Når du aksepterer formen, kontroller strengt hakkstørrelsen; bruk et enkelt stykke materiale for å lage en integrert form, legg til doble sveisekamre i formen, eller åpne en falsk delt form for å redusere kvalitetspåvirkningen av krympehale og lagdeling på det ferdige produktet.
3) Under ekstruderingsproduksjon må overflaten på aluminiumsstangen være ren og fri for støv, olje og annen forurensning. Ekstrusjonsprosessen bør ta i bruk en gradvis dempet ekstruderingsmodus. Dette kan redusere utladningshastigheten ved slutten av ekstruderingen og redusere krympehale og lagdeling.
4) Lav temperatur og høyhastighets ekstrudering brukes under ekstruderingsproduksjon, og temperaturen på aluminiumsstangen på maskinen kontrolleres mellom 460-480 ℃. Formtemperaturen kontrolleres til 470 ℃ ± 10 ℃, ekstruderingsfattemperaturen kontrolleres til omtrent 420 ℃, og ekstruderingsutløpstemperaturen kontrolleres mellom 490-525 ℃. Etter ekstrudering slås viften på for kjøling. Restlengden bør økes med mer enn 5 mm enn vanlig.
5) Når du produserer denne typen profil, er det best å bruke en større maskin for å øke ekstruderingskraften, forbedre graden av metallfusjon og sikre materialets tetthet.
6) Ved ekstruderingsproduksjon må det på forhånd klargjøres en alkalivannbøtte. Operatøren vil sage av halen på materialet for å sjekke lengden på krympehalen og lagdelingen. Svarte striper på den alkali-etsede overflaten indikerer at krympehale og lagdeling har oppstått. Etter videre saging, Inntil tverrsnittet er lyst og ikke har svarte striper, sjekk 3-5 aluminiumsstenger for å se lengdeendringene etter krympehale og lagdeling. For å unngå at krympehale og lagdeling føres til profilproduktene, legges det til 20cm i henhold til den lengste, bestemme sagelengden på halen på formsettet, sag av den problematiske delen og begynn å sage inn i det ferdige produktet. Under operasjonen kan hodet og halen på materialet forskjøves og sages fleksibelt, men mangler må ikke føres til profilproduktet. Overvåket og inspisert av maskinkvalitetsinspeksjon. Hvis lengden på krympehalen og lagdelingen påvirker utbyttet, fjern formen i tide og trim formen til den er normal før normal produksjon kan starte.
5 Sammendrag
1) Flere partier av varmeisolerende stripeprofiler produsert ved bruk av metodene ovenfor ble testet og det oppstod ingen lignende hakksprekker. Skjærkarakteristikkverdiene til profilene nådde alle nasjonale standard GB/T5237.6-2017 kravene "Aluminium Alloy Building Profiles No. 6 Part: for Insulating Profiles".
2) For å forhindre at dette problemet oppstår, er det utviklet et daglig inspeksjonssystem for å håndtere problemet i tide og foreta korrigeringer for å hindre at de farlige profilene flyter inn i komposittprosessen og redusere avfallet i produksjonsprosessen.
3) I tillegg til å unngå sprekkdannelse forårsaket av ekstruderingsdefekter, krympende hale og lagdeling, bør vi alltid være oppmerksom på sprekkfenomenet forårsaket av faktorer som hakkets geometri, overflatehardheten og mekaniske egenskaper til materialet og prosessparametrene av den sammensatte prosessen.
Redigert av May Jiang fra MAT Aluminium
Innleggstid: 22. juni 2024
